Av Andrè Bjerke
Det er en sommernatt engang i tiden
for fire tusen sommernetter siden…
Og jeg har lagt meg. Men et klokkespill
slår plutselig alarm i hodeputen:
et gutteværelsevindu klirrer til
av sten mot ruten.
Og det er ingenting man heller vil
enn å bli vekket litt i sommernatten,
for vel er klokken 12 – men jeg er 18.
Og attenåringen er lutter øre
for sten mot rutene i måneskinn.
En stemme: “Det er Vallen. Slipp meg inn!
Jeg fant et dikt i kveld som du må høre”.
Så går i natten til det gryr av dag
et nyoppdaget dikt av Vilhelm Krag:
“Den uforbederlige” – lest av ham
som fant i kveld sitt eget livsprogram.
Det er som om det skulle hendt i går;
men ruten klirret gjennom førti år,
og alltid var det Vallen som kom inn
med siste funn av dikt i måneskinn.
Mitt gutteværelsevindu er det samme.
Der står en sommernatt i glass og ramme
som før – og ingen tid er gått imens.
En rute klirrer! Det må være Jens.
Å, uforbederlige natteånd:
det kunne ligne deg å komme sånn!
Jeg våker. Jeg er fortsatt lutter øre.
Fant du et dikt i natt som jeg må høre?
– Andrè Bjerke –
Et dikt av Andrè Bjerke som ble skrevet “in memorian” til hans søskenbarn, Jens Bjørneboe – Som ung brukte Jens Bjørneboe navnet Ingvald, og ble kalt Vallen av familie og venner.
Diktet ble gitt ut, som det siste diktet, i samlingen “Et strå i vind” i 1974
Her kan du høre en Podcast om dette diktet hos NRK. Podcasten heter Brenner deler dikt og den anbefales gjerne.
Legg igjen en kommentar